Perioder i livet mitt
Men, før det første året var omme hadde jeg startet mitt eget private selskap ved siden av jobben, der jeg tilbød kompetanse til sykehjem i Nord-Norge som tok imot langtidspasienter som følge av nedbyggingen av psykiatrien. Sammen med 9 andre pedagoger og psykologer i Tromsø etablerte vi OPI-Nord AS som et deltidsselskap, inspirert av det å bygge opp kompetanse for organisasjonsutvikling i Nord-Norge. Når jeg startet som leder på fulltid i 1988 var det første gang en psykolog arbeidet på heltid innenfor denne bransjen i Nord-Norge. Deretter fortsetter den profesjonelle karriere som organisasjonspsykolog, entreprenør og innovatør slik det beskrives mer tydelig i min fortelling beskrevet under headingen «Om Bjørn».
Men, deler av mitt engasjement har også blitt viet utenfor den rene kommersielle praksis. Her vil jeg beskrive noe av dette som forteller litt mer om hva jeg er opptatt av. Noe av dette er muliggjort som følge av mitt profesjonelle arbeid, annet er et engasjement jeg har uavhengig av arbeid.
Fredsarbeid.
Jeg valgte å bli sivilarbeider når jeg ble innkalt til sesjon. Men, jeg har i mindre grad fått anledning til å arbeide med slike problemstillinger. Arbeidet jeg gjorde i Bosnia og senere i andre deler av Balkan inspirerte meg til et sterkere fokus på dette. I 2011 reiste jeg på min første reise til Israel, Palestina og Jordan. Jeg var på jakt etter miljø som jeg kunne samarbeide med om bruk av Diversity Icebreaker som en tillitsbyggende element tidlig i dialogorienterte prosesser. Dette har ført til et mangeårige forskningssamarbeid med Hebrew Universitetet i Jerusalem. Videre bidrag inn i forhold til et stort prosjekt. Etter hvert også bidrag til Flyktningehjelpen som hadde personalansvar for gruppen som arbeidet med å skaffe til veie en nøytral kartlegging av flykningenes situasjon rundt Syria.
Arbeide med marginaliserte grupper.
Som psykolog har det vært naturlig å ha en forkjærliget til å hjelpe de som lider, vært uheldig eller hatt dårligere forutsetninger. Jeg har hatt en oppfatning om at Diversity Icebreaker kan bidra til positiv identitetsutvikling på innsiden av marginaliserte grupper. I 2015 starter Monica Sivertsen og jeg et prosjekt der vi nå har fått anledning til å prøve ut dette i ulike arenaer for yrkeshemmede.
Klimakrisen.
Tidlig på 70-tallet tok jeg initiativet til å starte en lokalvdeling av «Fremtiden i Våre Hender» i Larvik. Jeg er fortsatt av den oppfatning at befolkningsøkning og materielt forbruk er en økologisk trussel for menneskene på jorden, og at forskjellen mellom fattige og rike land i verden ikke kan løses uten en villighet fra vår side til å redusere det materielle forbruk. Jeg har hatt anledning til å bidra til utviklingsprosjekter som fremmer kunnskap om dette, og vil sterkt prioritere arbeid som leder oss inn på et mer riktig spor. En av mine ønsker er å få prøvd ut Diversity Icebreaker som en tillitsbyggende prosess og som en struktur for å organisere forskjellig type kunnskap som er relevant for problemløsning i dette området. Dette tenker jeg er spesielt relevant når man bringer sammen personer fra ulike fag, institusjoner, land og kulturer. Da trenger man virkelig en felles plattform, og kanskje kan Rød, Blå og Grønn være et slikt virkemiddel.
Humaniora inn i arbeidslivet / Red Matters.
Vi har sett at de humanistiske fag reduseres i volum på universitetene over hele Europa. Men, vi ser også at de problemstillinger man er opptatt av i humaniora, også er blitt mer sentrale i arbeidslivet. Sammen med Carsten Arnfjord Thomsen og Liv Cardell har jeg tatt et initiativ for å drøfte slike problemstillinger i arbeidslivet. Etter vår oppfatning er det ikke nytt for ledere å arbeidstakere å drøfte sentrale humanistiske problemstillinger. Vi ser en økende tendens til dette de siste 50 år der verdier, fellesskap og identitet (faglig og organisasjonsmessig) samt personlig utvikling er blitt sentrale elementer i gode arbeidsplasser. Dette var i liten grad sentrale temaer før på 1970 tallet. Og, det gjør at vi må tenke gjennom på nytt hva og hvordan vi skal fokusere i arbeidslivets daglige praksis. Hva er egentlig organisasjonens funksjon? Etter vår oppfatning er organisasjoner ikke bare til for produksjon av materielle verdier (produkter & kapital) – men også steder som blir viktige arenaer for utvikling av menneskelig eksistens. Hva er viktig for mennesket? Hva er et godt liv? Og, der den kommunikative praksis ikke bare er hjelpemidler for produksjon, men også en aktivitet som konstituerer vårt mer eller mindre ønskede liv i det offentlige rom. For oss er dette eksempler på humaniseringen eller det å bringe problemstillinger fra humaniora ut i arbeidslivet. Med en slik tydeliggjøring får vi en styrking av den humanistiske praksis utenfor de klassiske humaniora-universitetsdisiplinenes kunnskapsproduksjon. Vi tror at dette også vil gjøre oss bedre i stand som et samfunn til å tenke alternative løsninger som følge av klimakrisen og bevegelsen av mennesker på tvers av land som følge av tørke og politiske manglende kompetanse. Vi har kalt dette initiativet «Red Matters» etter navnet på Liv Cardell sin bok som handler om hvordan vi kommuniserer.
Arbeid til alle.
Arbeid til alle fordrer en redefinering av arbeidsbegrepet. Halvparten av samfunnets borgere hører ikke til i det arbeidslivet der de kan forhandle sin tidsanvendelse mot lønn, det være seg pensjonister, unge, uføre, innvandrere som ennå ikke er integrert, langtidspasienter etc. Arbeid er viktig for den enkeltes opplevelse av å mestre en produksjonsprosess med et resultat som verdsettes av andre. Jeg tenker at en betydelig større andel av disse bør kunne få anledning til en resultatbasert lønn avhengig av verdiskapning på utsiden av det normale private eller offentlig arbeidsliv. Bidrag til sosial innovasjonsnettverk i Mexico er en av de aktivitetene vi gjør som følge av dette ønske. Arbeid med yrkeshemmede likeså. Mitt personlige engasjement i frivillighetssentralen der jeg deltar i et integrasjonsband er et personlig engasjement innenfor dette. Her lærer jeg å spille saksofon når afrikanske innvandrere trommer salsa og jazz. Borgertoget 17. mai 2015 var vår debut!
Engasjement i utviklingen av Larvik by.
Jeg har i de siste årene arbeidet med ulike initiativ for å fremme en positiv utvikling i Larvik by. Jeg var med i styret for Larvik brandingsprosess i 2005. Jeg har bidratt med Diversity Icebreaker for samtlige ledere og mange medarbeidere i Larvik kommune. Jeg har vært med på å designe det som heter Global Learning Larvik, en kunnskapsinstitusjon som bygger på lokale læringsfasilitering når kunnskap er lett tilgjengelig lokalt. For tiden er jeg med i Gründergruppen CoLab 3250 - et sted som fokuserer på å skape et stimulerende anti-jante miljø for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Jeg sitter i styret for Torsdagstanken – et åpent initiativ for å fremme innovasjon og nettverk. Mitt ønske er å bidra til et samfunn der både politikere og medborgere samtaler i det offentlige rom på en positiv måte for å skape stolthet, tillit og utvikling av lokalsamfunnet. Jeg har som ambisjon å dele med mitt eget nærmiljø den beste kunnskap jeg har ervervet i 30 år som konsulent.
Men, deler av mitt engasjement har også blitt viet utenfor den rene kommersielle praksis. Her vil jeg beskrive noe av dette som forteller litt mer om hva jeg er opptatt av. Noe av dette er muliggjort som følge av mitt profesjonelle arbeid, annet er et engasjement jeg har uavhengig av arbeid.
Fredsarbeid.
Jeg valgte å bli sivilarbeider når jeg ble innkalt til sesjon. Men, jeg har i mindre grad fått anledning til å arbeide med slike problemstillinger. Arbeidet jeg gjorde i Bosnia og senere i andre deler av Balkan inspirerte meg til et sterkere fokus på dette. I 2011 reiste jeg på min første reise til Israel, Palestina og Jordan. Jeg var på jakt etter miljø som jeg kunne samarbeide med om bruk av Diversity Icebreaker som en tillitsbyggende element tidlig i dialogorienterte prosesser. Dette har ført til et mangeårige forskningssamarbeid med Hebrew Universitetet i Jerusalem. Videre bidrag inn i forhold til et stort prosjekt. Etter hvert også bidrag til Flyktningehjelpen som hadde personalansvar for gruppen som arbeidet med å skaffe til veie en nøytral kartlegging av flykningenes situasjon rundt Syria.
Arbeide med marginaliserte grupper.
Som psykolog har det vært naturlig å ha en forkjærliget til å hjelpe de som lider, vært uheldig eller hatt dårligere forutsetninger. Jeg har hatt en oppfatning om at Diversity Icebreaker kan bidra til positiv identitetsutvikling på innsiden av marginaliserte grupper. I 2015 starter Monica Sivertsen og jeg et prosjekt der vi nå har fått anledning til å prøve ut dette i ulike arenaer for yrkeshemmede.
Klimakrisen.
Tidlig på 70-tallet tok jeg initiativet til å starte en lokalvdeling av «Fremtiden i Våre Hender» i Larvik. Jeg er fortsatt av den oppfatning at befolkningsøkning og materielt forbruk er en økologisk trussel for menneskene på jorden, og at forskjellen mellom fattige og rike land i verden ikke kan løses uten en villighet fra vår side til å redusere det materielle forbruk. Jeg har hatt anledning til å bidra til utviklingsprosjekter som fremmer kunnskap om dette, og vil sterkt prioritere arbeid som leder oss inn på et mer riktig spor. En av mine ønsker er å få prøvd ut Diversity Icebreaker som en tillitsbyggende prosess og som en struktur for å organisere forskjellig type kunnskap som er relevant for problemløsning i dette området. Dette tenker jeg er spesielt relevant når man bringer sammen personer fra ulike fag, institusjoner, land og kulturer. Da trenger man virkelig en felles plattform, og kanskje kan Rød, Blå og Grønn være et slikt virkemiddel.
Humaniora inn i arbeidslivet / Red Matters.
Vi har sett at de humanistiske fag reduseres i volum på universitetene over hele Europa. Men, vi ser også at de problemstillinger man er opptatt av i humaniora, også er blitt mer sentrale i arbeidslivet. Sammen med Carsten Arnfjord Thomsen og Liv Cardell har jeg tatt et initiativ for å drøfte slike problemstillinger i arbeidslivet. Etter vår oppfatning er det ikke nytt for ledere å arbeidstakere å drøfte sentrale humanistiske problemstillinger. Vi ser en økende tendens til dette de siste 50 år der verdier, fellesskap og identitet (faglig og organisasjonsmessig) samt personlig utvikling er blitt sentrale elementer i gode arbeidsplasser. Dette var i liten grad sentrale temaer før på 1970 tallet. Og, det gjør at vi må tenke gjennom på nytt hva og hvordan vi skal fokusere i arbeidslivets daglige praksis. Hva er egentlig organisasjonens funksjon? Etter vår oppfatning er organisasjoner ikke bare til for produksjon av materielle verdier (produkter & kapital) – men også steder som blir viktige arenaer for utvikling av menneskelig eksistens. Hva er viktig for mennesket? Hva er et godt liv? Og, der den kommunikative praksis ikke bare er hjelpemidler for produksjon, men også en aktivitet som konstituerer vårt mer eller mindre ønskede liv i det offentlige rom. For oss er dette eksempler på humaniseringen eller det å bringe problemstillinger fra humaniora ut i arbeidslivet. Med en slik tydeliggjøring får vi en styrking av den humanistiske praksis utenfor de klassiske humaniora-universitetsdisiplinenes kunnskapsproduksjon. Vi tror at dette også vil gjøre oss bedre i stand som et samfunn til å tenke alternative løsninger som følge av klimakrisen og bevegelsen av mennesker på tvers av land som følge av tørke og politiske manglende kompetanse. Vi har kalt dette initiativet «Red Matters» etter navnet på Liv Cardell sin bok som handler om hvordan vi kommuniserer.
Arbeid til alle.
Arbeid til alle fordrer en redefinering av arbeidsbegrepet. Halvparten av samfunnets borgere hører ikke til i det arbeidslivet der de kan forhandle sin tidsanvendelse mot lønn, det være seg pensjonister, unge, uføre, innvandrere som ennå ikke er integrert, langtidspasienter etc. Arbeid er viktig for den enkeltes opplevelse av å mestre en produksjonsprosess med et resultat som verdsettes av andre. Jeg tenker at en betydelig større andel av disse bør kunne få anledning til en resultatbasert lønn avhengig av verdiskapning på utsiden av det normale private eller offentlig arbeidsliv. Bidrag til sosial innovasjonsnettverk i Mexico er en av de aktivitetene vi gjør som følge av dette ønske. Arbeid med yrkeshemmede likeså. Mitt personlige engasjement i frivillighetssentralen der jeg deltar i et integrasjonsband er et personlig engasjement innenfor dette. Her lærer jeg å spille saksofon når afrikanske innvandrere trommer salsa og jazz. Borgertoget 17. mai 2015 var vår debut!
Engasjement i utviklingen av Larvik by.
Jeg har i de siste årene arbeidet med ulike initiativ for å fremme en positiv utvikling i Larvik by. Jeg var med i styret for Larvik brandingsprosess i 2005. Jeg har bidratt med Diversity Icebreaker for samtlige ledere og mange medarbeidere i Larvik kommune. Jeg har vært med på å designe det som heter Global Learning Larvik, en kunnskapsinstitusjon som bygger på lokale læringsfasilitering når kunnskap er lett tilgjengelig lokalt. For tiden er jeg med i Gründergruppen CoLab 3250 - et sted som fokuserer på å skape et stimulerende anti-jante miljø for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Jeg sitter i styret for Torsdagstanken – et åpent initiativ for å fremme innovasjon og nettverk. Mitt ønske er å bidra til et samfunn der både politikere og medborgere samtaler i det offentlige rom på en positiv måte for å skape stolthet, tillit og utvikling av lokalsamfunnet. Jeg har som ambisjon å dele med mitt eget nærmiljø den beste kunnskap jeg har ervervet i 30 år som konsulent.